Nb: En solrik ettermiddag i Frognerparken, Oslo, gikk Ola, Kari og Espen langs de vakre gangveiene.
En: On a sunny afternoon in Frogner Park, Oslo, Ola, Kari, and Espen walked along the beautiful pathways.

Nb: Trærne var grønne, blomsterne blomstret, og solen skapte et vakkert lys over de kjente statuene i parken.
En: The trees were green, the flowers were blooming, and the sun cast a beautiful light over the park's famous statues.

Nb: Kari gikk litt foran de andre.
En: Kari was walking a bit ahead of the others.

Nb: Plutselig så hun en bekjent.
En: Suddenly, she saw an acquaintance.

Nb: Trodde hun.
En: At least she thought she did.

Nb: Hun gikk bort til statuen.
En: She walked over to the statue.

Nb: "Heisann, det var lenge siden!"
En: "Hello there, it's been a while!"

Nb: sa Kari.
En: Kari said.

Nb: Ola og Espen stoppet opp.
En: Ola and Espen stopped.

Nb: De så Kari prate med statuen.
En: They saw Kari talking to the statue.

Nb: De kunne ikke tro sine egne øyne.
En: They couldn’t believe their own eyes.

Nb: "Har du hatt det bra?"
En: "Have you been well?"

Nb: fortsatte Kari og smilte bredt.
En: Kari continued, smiling broadly.

Nb: Ola og Espen begynte å fnise.
En: Ola and Espen started to giggle.

Nb: Espen tok hånden for å dekke munnen, men latteren hans lurte seg ut.
En: Espen covered his mouth with his hand, but his laughter slipped out.

Nb: "Har du lyst til å ta en kaffe senere?"
En: "Would you like to grab a coffee later?"

Nb: spurte Kari og vinket til statuen.
En: Kari asked, waving to the statue.

Nb: Ola og Espen kunne ikke holde seg lenger.
En: Ola and Espen couldn't hold it in anymore.

Nb: De brøt ut i høy latter.
En: They burst out in loud laughter.

Nb: Kari snudde seg og rødmet da hun endelig forsto.
En: Kari turned around and blushed when she finally understood.

Nb: Det var ikke en bekjent.
En: It wasn’t an acquaintance.

Nb: Det var en av de berømte statuene i parken!
En: It was one of the famous statues in the park!

Nb: "Å nei, hva har jeg gjort?"
En: "Oh no, what have I done?"

Nb: mumlet Kari, sjokkert og flau.
En: Kari muttered, shocked and embarrassed.

Nb: Ola og Espen kom bort til Kari, fortsatt leende.
En: Ola and Espen walked over to Kari, still laughing.

Nb: Kari så på dem, og til slutt begynte hun også å le.
En: Kari looked at them, and finally, she started to laugh too.

Nb: Hennes feil var komisk, og snart lo alle tre sammen.
En: Her mistake was comical, and soon all three were laughing together.

Nb: Etter å ha roet seg, sa Espen, "Kari, du har gitt oss dagens beste latter."
En: After calming down, Espen said, "Kari, you’ve given us the best laugh of the day."

Nb: Kari smilte, "Ja, det var pinlig, men heller det enn å ikke kunne le av seg selv."
En: Kari smiled, "Yes, it was embarrassing, but better that than not being able to laugh at yourself."

Nb: De fortsatte å gå gjennom parken, nå sammen.
En: They continued walking through the park, now together.

Nb: Denne hendelsen ble en morsom historie de alltid skulle huske og le av.
En: This event became a funny story they would always remember and laugh about.

Nb: De dro videre til en kafe i nærheten.
En: They went on to a nearby café.

Nb: Der snakket de om dagen, lo mer, og nøt kaffe sammen.
En: There they talked about the day, laughed more, and enjoyed coffee together.

Nb: Dagen i Frognerparken ble til slutt en av de beste dagene de hadde hatt på lenge.
En: The day in Frogner Park ended up being one of the best days they’d had in a long time.

Nb: Av og til er det de små øyeblikkene med latter og forlegenhet som skaper de beste minnene.
En: Sometimes, it’s the small moments of laughter and embarrassment that create the best memories.

Nb: Kari visste dette nå.
En: Kari knew this now.

Nb: Hun så på Ola og Espen, glade for å ha slike venner som kunne le med (og av) henne.
En: She looked at Ola and Espen, glad to have such friends who could laugh with (and at) her.

Nb: Livet var godt, og ingen kunne be om noe mer.
En: Life was good, and no one could ask for more.