In this episode, we'll uncover the magic of childhood memories and the joy of living fully in the present, as Lars and Ingrid share a heartfelt day in Oslo's Vigeland Park.
Nb: Solen skinte sterkt over Vigeland Park i Oslo.
En: The sun shone brightly over Vigeland Park in Oslo.
Nb: Parken var full av folk som nøt sommervarmen.
En: The park was full of people enjoying the summer warmth.
Nb: Blant dem var to venner, Lars og Ingrid.
En: Among them were two friends, Lars and Ingrid.
Nb: De hadde kjent hverandre siden barndommen.
En: They had known each other since childhood.
Nb: I dag skulle de ha en piknik sammen.
En: Today, they were going to have a picnic together.
Nb: Lars satte seg på teppet og åpnet en stor eske han hadde tatt med.
En: Lars sat down on the blanket and opened a large box he had brought along.
Nb: "Se her, Ingrid," sa han og trakk frem en gammel teddybjørn.
En: "Look here, Ingrid," he said, pulling out an old teddy bear.
Nb: "Husker du disse lekene?"
En: "Do you remember these toys?"
Nb: Ingrid lo og nikket.
En: Ingrid laughed and nodded.
Nb: "Ja, jeg husker dem godt."
En: "Yes, I remember them well."
Nb: Hun rakte ut hånden og tok imot teddybjørnen.
En: She reached out and took the teddy bear.
Nb: "Men vet du hva, Lars?
En: "But you know what, Lars?
Nb: Det er sommer og vi er i Vigeland Park!
En: It's summer and we are in Vigeland Park!
Nb: La oss finne gleden i dag."
En: Let's find joy today."
Nb: Lars sukket.
En: Lars sighed.
Nb: Han tenkte på hvor enkelt alt hadde vært som barn.
En: He thought about how simple everything had been as children.
Nb: "Jeg savner de tidene," sa han, nesten melankolsk.
En: "I miss those times," he said, almost melancholically.
Nb: "Alt var så magisk."
En: "Everything was so magical."
Nb: Ingrid smilte varmt til ham.
En: Ingrid smiled warmly at him.
Nb: "Magien er fortsatt her, Lars.
En: "The magic is still here, Lars.
Nb: Vi må bare se den."
En: We just have to see it."
Nb: Hun reiste seg opp og begynte å lete i esken.
En: She stood up and began to search in the box.
Nb: "Hva med å spille et av våre gamle spill?"
En: "How about playing one of our old games?"
Nb: Lars nølte, men nikket til slutt.
En: Lars hesitated but eventually nodded.
Nb: Ingrid trakk ut et hoppetau og de begynte å hoppe.
En: Ingrid pulled out a jump rope, and they began to jump.
Nb: Først følte Lars seg klønete og motvillig, men etter hvert begynte han å huske følelsen av glede og frihet.
En: At first, Lars felt clumsy and reluctant, but gradually he started to remember the feeling of joy and freedom.
Nb: Etter noen minutter begynte Lars å le, noe som overrasket både han og Ingrid.
En: After a few minutes, Lars began to laugh, surprising both himself and Ingrid.
Nb: "Se, Lars!
En: "Look, Lars!
Nb: Der er den gamle magien," ropte Ingrid glad.
En: There's the old magic," Ingrid exclaimed joyfully.
Nb: Lars stoppet opp og pustet dypt inn.
En: Lars stopped and took a deep breath.
Nb: Han så på Ingrid og teppet full av gamle minner, og deretter på solen som skinte gjennom trærne.
En: He looked at Ingrid, the blanket full of old memories, and then the sun shining through the trees.
Nb: "Kanskje du har rett," sa han.
En: "Maybe you're right," he said.
Nb: "Kanskje magien fortsatt er her, bare på en annen måte."
En: "Maybe the magic is still here, just in a different way."
Nb: Ingrid smilte bredt.
En: Ingrid beamed at him.
Nb: "Ja, Lars.
En: "Yes, Lars.
Nb: Og vi kan finne den sammen."
En: And we can find it together."
Nb: Resten av dagen gikk med til flere spill og latter.
En: The rest of the day was spent with more games and laughter.
Nb: Lars følte seg lettere, mer tilstede.
En: Lars felt lighter, more present.
Nb: Han forsto nå at magien ikke bare lå i fortiden, men også i alt han delte med Ingrid i nåtiden.
En: He now understood that the magic wasn't only in the past, but also in everything he shared with Ingrid in the present.
Nb: Da solen begynte å gå ned, pakket de sammen tingene sine.
En: As the sun began to set, they packed up their things.
Nb: Lars tok en siste titt på teddybjørnen før han la den tilbake i esken.
En: Lars took one last look at the teddy bear before putting it back in the box.
Nb: "Jeg trenger ikke å klamre meg til fortiden for å finne lykke," sa han stille.
En: "I don't need to cling to the past to find happiness," he said quietly.
Nb: Ingrid klemte ham.
En: Ingrid hugged him.
Nb: "Nei, vi kan skape nye minner også."
En: "No, we can create new memories too."
Nb: På vei ut av parken følte Lars seg forandret.
En: On their way out of the park, Lars felt changed.
Nb: Han visste at han kunne sette pris på barndommen, men også leve fullt ut i nåtiden.
En: He realized he could appreciate his childhood but also live fully in the present.
Nb: Ingrids optimisme hadde hjulpet ham å se skjønnheten i øyeblikket.
En: Ingrid's optimism had helped him see the beauty in the moment.
Nb: Så, med hjerte fullt av glede og takknemlighet, forlot de Vigeland Park sammen.
En: So, with hearts full of joy and gratitude, they left Vigeland Park together.
Nb: Det hadde vært en dag fylt med gamle minner og nye øyeblikk, og Lars visste at han hadde funnet magien på nytt, takket være Ingrid.
En: It had been a day filled with old memories and new moments, and Lars knew he had found the magic again, thanks to Ingrid.