Nb: Det var en kjølig høstdag i Oslo.
En: It was a chilly autumn day in Oslo.

Nb: De gylne bladene hadde lagt seg som et teppe på bakken, og trærne raslet lett i vinden.
En: The golden leaves had settled like a carpet on the ground, and the trees rustled gently in the wind.

Nb: Sander satt ved et vindusbord i den lille kaféen og så ut.
En: Sander sat at a window table in the small café and looked out.

Nb: Kaféen var varm og innbydende, med myk belysning og duften av nybrygget kaffe som fylte lufta.
En: The café was warm and inviting, with soft lighting and the scent of freshly brewed coffee filling the air.

Nb: Det fikk han til å føle seg hjemme, selv om tankene hans kretset rundt Berlin.
En: It made him feel at home, even though his thoughts were circling around Berlin.

Nb: Sander jobbet som programvareingeniør der, en jobb han elsket, men som også holdt ham langt unna Ingrid, kjæresten hans, som bodde her i Oslo.
En: Sander worked as a software engineer there, a job he loved, but it also kept him far away from Ingrid, his girlfriend, who lived here in Oslo.

Nb: Han visste at forholdet krevde deres fulle innsats, og derfor hadde han reist hit for å få tid sammen med henne.
En: He knew their relationship required their full effort, which was why he had traveled here to spend time with her.

Nb: Ingrid ankom kaféen, og et lite smil bredte seg over ansiktet hennes da hun så ham.
En: Ingrid arrived at the café, and a small smile spread across her face when she saw him.

Nb: Hun satte seg ned ved bordet, og de tok hverandres hender.
En: She sat down at the table, and they took each other's hands.

Nb: "Hei," sa hun mykt, mens hun så ham inn i øynene.
En: "Hi," she said softly, looking into his eyes.

Nb: Sander smilte tilbake, selv om han kunne se en skygge av bekymring i blikket hennes.
En: Sander smiled back, although he could see a shadow of worry in her gaze.

Nb: De bestilte hver sin kopp kaffe, og Mette, Sander's barndomsvenn, stakk innom bordet deres for å hilse.
En: They ordered a cup of coffee each, and Mette, Sander's childhood friend, stopped by their table to greet them.

Nb: Hun jobbet i nærheten og hadde alltid noen få kloke ord å dele.
En: She worked nearby and always had a few wise words to share.

Nb: "Husk å snakke sammen," sa Mette etter en kort samtale.
En: "Remember to talk to each other," Mette said after a brief conversation.

Nb: "Det er nøkkelen."
En: "That's the key."

Nb: Et par timer senere, etter å ha snakket om løst og fast, vendte samtalen seg mot det alle tenkte på.
En: A couple of hours later, after talking about this and that, the conversation turned to what everyone was thinking about.

Nb: "Jeg er bekymret for avstanden," begynte Ingrid sakte.
En: "I'm worried about the distance," Ingrid began slowly.

Nb: "Det er vanskelig å være atskilt så mye av tiden."
En: "It's hard to be apart so much of the time."

Nb: Sander nikket, vel vitende om at han følte på det samme.
En: Sander nodded, well aware that he felt the same way.

Nb: "Jeg har tenkt på det," svarte han.
En: "I've been thinking about it," he replied.

Nb: "Vi kan kanskje finne en løsning?
En: "Maybe we can find a solution?

Nb: Kanskje en av oss kan flytte, eller vi kan besøke hverandre oftere?"
En: Maybe one of us can move, or we can visit each other more often?"

Nb: Ingrid sukket, men ikke på en frustrert måte.
En: Ingrid sighed, but not in a frustrated way.

Nb: "Jeg kunne tenke meg å flytte, men vi må ha en plan.
En: "I could consider moving, but we need a plan.

Nb: Et felles mål."
En: A common goal."

Nb: Det var en lettelse for Sander å høre det.
En: It was a relief for Sander to hear that.

Nb: Han hadde fryktet at hun ville nøle, men nå så han en åpning.
En: He had feared she would hesitate, but now he saw an opening.

Nb: "Hva om vi bytter på å besøke hverandre hver måned?
En: "What if we take turns visiting each other every month?

Nb: La oss se hvordan det går til våren, og da kan vi ta en beslutning."
En: Let's see how it goes until spring, and then we can make a decision."

Nb: Ingrid lyste opp og tok hånden hans igjen, sterk og varm.
En: Ingrid brightened up and took his hand again, strong and warm.

Nb: "Det høres bra ut.
En: "That sounds good.

Nb: Jeg er villig til å prøve."
En: I'm willing to try."

Nb: De satt der en stund til, smilende og optimistiske.
En: They sat there a while longer, smiling and optimistic.

Nb: Mette kom tilbake for å si farvel.
En: Mette came back to say goodbye.

Nb: Hun så de lysere ansiktene deres og visste at de hadde gjort fremskritt.
En: She saw their brighter faces and knew they had made progress.

Nb: Da de forlot kaféen hånd i hånd, hadde bladene strømmet over dem som om de feiret den nye begynnelsen.
En: As they left the café hand in hand, the leaves swirled around them as if celebrating the new beginning.

Nb: Sander hadde funnet en balanse mellom karrieren sin i Berlin og forholdet sitt til Ingrid.
En: Sander had found a balance between his career in Berlin and his relationship with Ingrid.

Nb: Det føltes som et skritt i riktig retning, og den kjølige høstluften stod ikke lenger som en barriere mellom drømmene og virkeligheten.
En: It felt like a step in the right direction, and the chilly autumn air no longer stood as a barrier between dreams and reality.