In this episode, we'll take you on a breathtaking hike that transforms into an unexpected rescue mission, revealing the true spirit of resilience and the importance of preparedness in nature’s vast playground.
Nb: Ole og Ingrid var glade.
En: Ole and Ingrid were happy.
Nb: De skulle på en fin tur til Preikestolen.
En: They were going on a nice trip to Preikestolen.
Nb: Været var perfekt.
En: The weather was perfect.
Nb: Sola skinte, og himmelen var blå.
En: The sun was shining, and the sky was blue.
Nb: De startet tidlig om morgenen.
En: They started early in the morning.
Nb: Stien var smal og bratt, men Ole og Ingrid var sterke.
En: The path was narrow and steep, but Ole and Ingrid were strong.
Nb: De gikk raskt oppover.
En: They climbed quickly.
Nb: Fuglene sang, og trærne svaiet forsiktig i vinden.
En: The birds sang, and the trees swayed gently in the wind.
Nb: Alt var så vakkert.
En: Everything was so beautiful.
Nb: Plutselig skjedde noe.
En: Suddenly something happened.
Nb: Ingrid snublet over en stein.
En: Ingrid tripped over a stone.
Nb: Hun falt ned.
En: She fell down.
Nb: «Auuu!
En: "Oww!"
Nb: » ropte hun.
En: she shouted.
Nb: Smerten var kraftig i ankelen hennes.
En: The pain was intense in her ankle.
Nb: Ole løp til henne.
En: Ole ran to her.
Nb: «Hvordan går det, Ingrid?
En: "How are you, Ingrid?"
Nb: » spurte Ole.
En: asked Ole.
Nb: Ingrid holdt rundt ankelen sin.
En: Ingrid held her ankle.
Nb: «Jeg har skadet ankelen min,» sa hun med tårer i øynene.
En: "I hurt my ankle," she said with tears in her eyes.
Nb: Ole så på ankelen hennes.
En: Ole looked at her ankle.
Nb: Den var hoven.
En: It was swollen.
Nb: «Vi må hvile,» sa Ole.
En: "We need to rest," said Ole.
Nb: Han fant en stor stein hvor Ingrid kunne sitte.
En: He found a large stone where Ingrid could sit.
Nb: Hun satte seg forsiktig ned.
En: She sat down carefully.
Nb: «Jeg skulle ønske jeg kunne fortsette å gå,» sa Ingrid trist.
En: "I wish I could keep walking," said Ingrid sadly.
Nb: Men ankelens smerte var for stor.
En: But the pain in her ankle was too much.
Nb: Ole tenkte raskt.
En: Ole thought quickly.
Nb: «Jeg går tilbake for å skaffe hjelp,» sa han.
En: "I’ll go back to get help," he said.
Nb: «Vent her.
En: "Wait here."
Nb: »Ingrid nikket.
En: Ingrid nodded.
Nb: Ole begynte å gå.
En: Ole began to walk.
Nb: Han gikk raskt nedover stien.
En: He walked quickly down the path.
Nb: Han så etter folk.
En: He looked for people.
Nb: Etter en stund møtte han en annen gruppe turgåere.
En: After a while, he met another group of hikers.
Nb: De hadde en telefon.
En: They had a phone.
Nb: De ringte etter hjelp.
En: They called for help.
Nb: En redningsgruppe kom snart med en båre.
En: A rescue team soon came with a stretcher.
Nb: De sveivet Ingrid forsiktig ned til foten av fjellet.
En: They carefully lowered Ingrid to the foot of the mountain.
Nb: Ingrid var takknemlig.
En: Ingrid was grateful.
Nb: Ole gikk ved siden av henne hele veien.
En: Ole walked beside her the whole way.
Nb: Ved bunnen av fjellet tok en ambulanse Ingrid til sykehuset.
En: At the bottom of the mountain, an ambulance took Ingrid to the hospital.
Nb: Legen sa at hun hadde forstuet ankelen, men at hun ville bli bra igjen.
En: The doctor said she had sprained her ankle but that she would be fine.
Nb: Ole var lettet.
En: Ole was relieved.
Nb: Ingrid var trygg, og smertene ville snart forsvinne.
En: Ingrid was safe, and the pain would soon go away.
Nb: De måtte vente litt før de kunne dra ut på tur igjen, men de visste at de skulle tilbake til Preikestolen.
En: They had to wait a bit before they could go on another trip, but they knew they would return to Preikestolen.
Nb: Denne gangen skulle de være enda mer forsiktige.
En: This time they would be even more careful.
Nb: Ole og Ingrid lærte noe viktig: Noen ganger må man stoppe og hvile, selv på de vakreste turene.
En: Ole and Ingrid learned something important: Sometimes you have to stop and rest, even on the most beautiful hikes.