A Summer’s Courage: Overcoming Shyness in Urban Park

In this episode, we'll follow Sindre's heart-pounding journey as he musters the courage to share his passion and unlocks a new world of friendship and confidence, all in the vibrant setting of Urban Park.

Nb: På en varm sommerdag var Urban Park full av liv.
En: On a warm summer day, Urban Park was full of life.

Nb: Teppet Sindre satt på var blått.
En: The blanket Sindre sat on was blue.

Nb: Rundt ham lå vennegjenger på tepper, like glade og engasjerte som ham.
En: Around him, groups of friends were on blankets, just as happy and engaged as he was.

Nb: Men Sindre følte seg alene.
En: But Sindre felt alone.

Nb: Sindre elsket å tegne.
En: Sindre loved to draw.

Nb: Han hadde alltid med seg skisseboken sin.
En: He always carried his sketchbook with him.

Nb: Men i dag var han ekstra nervøs.
En: But today, he was particularly nervous.

Nb: Sindre kastet blikket på Astrid.
En: Sindre glanced at Astrid.

Nb: Hun var der, ikke langt unna.
En: She was there, not far away.

Nb: Hun lo og snakket med vennene sine.
En: She was laughing and talking with her friends.

Nb: Sindre kjente hjertet hamre.
En: Sindre felt his heart pound.

Nb: Han ønsket å vise Astrid tegningene sine.
En: He wanted to show Astrid his drawings.

Nb: Men han var altfor sjenert.
En: But he was too shy.

Nb: Elever løp rundt, noen spilte fotball, andre lo og lekte.
En: Students were running around, some played soccer, others laughed and played.

Nb: Sindre så på dem og følte seg enda mindre modig.
En: Sindre watched them and felt even less brave.

Nb: Han visste at skoleåret snart var over.
En: He knew the school year was almost over.

Nb: Det var nå eller aldri.
En: It was now or never.

Nb: Klokken tikket, og Sindre visste at han måtte gripe sjansen.
En: The clock was ticking, and Sindre knew he had to seize the moment.

Nb: Sindre åpnet skisseboken og så på tegningene sine.
En: Sindre opened his sketchbook and looked at his drawings.

Nb: Skulle han tørre å vise dem til Astrid?
En: Should he dare show them to Astrid?

Nb: Han reiste seg sakte.
En: He stood up slowly.

Nb: Han kjente beina skjelve, men han visste at han måtte gjøre dette.
En: His legs felt shaky, but he knew he had to do this.

Nb: Han tok noen dype pust og gikk mot Astrid.
En: He took a deep breath and walked towards Astrid.

Nb: Men akkurat da han nærmet seg, var hun i ferd med å reise seg.
En: But just as he approached, she was getting up.

Nb: Hun samlet sakene sine og så ut til å skulle gå.
En: She was gathering her things and seemed to be about to leave.

Nb: "Hva hvis jeg går glipp av min sjanse?"
En: "What if I miss my chance?"

Nb: tenkte Sindre desperat.
En: Sindre thought desperately.

Nb: Han følte motet sitt svinne.
En: He felt his courage wane.

Nb: Men så husket han noe moren hans alltid sa, "Det verste som kan skje, er at hun sier nei."
En: But then he remembered something his mother always said, "The worst that can happen is she says no."

Nb: Sindre samlet all sin mot og gikk raskere.
En: Sindre gathered all his courage and walked faster.

Nb: "Astrid," sa han stille, men tydelig nok til at hun hørte.
En: "Astrid," he said quietly, but loud enough for her to hear.

Nb: Hun snudde seg og smilte.
En: She turned and smiled.

Nb: "Hei, Sindre!"
En: "Hi, Sindre!"

Nb: sa Astrid med et varmt smil.
En: Astrid said with a warm smile.

Nb: "Hun vet navnet mitt," tenkte Sindre med et lite håp.
En: "She knows my name," Sindre thought with a glimmer of hope.

Nb: "Jeg... eh..." Han holdt frem skisseboken.
En: "I... uh..." He held out his sketchbook.

Nb: "Jeg vil vise deg noe."
En: "I want to show you something."

Nb: Astrid tok skisseboken og begynte å bla forsiktig gjennom sidene.
En: Astrid took the sketchbook and began to carefully flip through the pages.

Nb: Øynene hennes lyste opp.
En: Her eyes lit up.

Nb: "Disse er fantastiske, Sindre!
En: "These are amazing, Sindre!

Nb: Har du tegnet alt dette?"
En: Did you draw all this?"

Nb: spurte hun beundrende.
En: she asked admiringly.

Nb: Sindre nikket, enda litt redd, men også stolt.
En: Sindre nodded, still a bit scared, but also proud.

Nb: "Ja.
En: "Yes.

Nb: Jeg tegner på fritiden."
En: I draw in my spare time."

Nb: "Du er veldig talentfull," sa Astrid.
En: "You are very talented," said Astrid.

Nb: "Jeg liker å tegne også, men jeg er ikke så god som deg."
En: "I like to draw too, but I'm not as good as you."

Nb: Sindre følte varmen spre seg gjennom hele kroppen.
En: Sindre felt warmth spread throughout his body.

Nb: For første gang følte han seg sett og forstått.
En: For the first time, he felt seen and understood.

Nb: De satte seg ned og begynte å snakke om tegningene, favorittblyantene, og deres inspirasjon.
En: They sat down and started talking about the drawings, favorite pencils, and their inspirations.

Nb: Dagen gikk, og før de visste ordet av det, hadde solen begynt å gå ned.
En: The day passed, and before they knew it, the sun had begun to set.

Nb: De utvekslet telefonnumre, lovet å holde kontakten, og planla å møtes igjen for å tegne sammen.
En: They exchanged phone numbers, promised to keep in touch, and planned to meet again to draw together.

Nb: Sindre gikk hjem den kvelden med en ny følelse.
En: Sindre went home that evening with a new feeling.

Nb: Han følte seg tryggere, motigere.
En: He felt more confident, braver.

Nb: Han visste nå at det å tørre å ta en sjanse kunne føre til fantastiske opplevelser.
En: Now he knew that daring to take a chance could lead to wonderful experiences.

Nb: Han hadde fått en ny venn og følte seg klar for flere nye eventyr.
En: He had made a new friend and felt ready for more new adventures.

Nb: Den dagen i Urban Park ville alltid være spesiell for Sindre.
En: That day in Urban Park would always be special for Sindre.

Nb: Ikke bare begynte vennskapet med Astrid den dagen, men også Sindre's nye selvtillit vokste fram.
En: Not only did the friendship with Astrid begin that day, but Sindre's new self-confidence also emerged.

Nb: Sommeren var bare begynnelsen, og nå gledet han seg til fremtiden.
En: The summer was just the beginning, and now he looked forward to the future.