Nb: Lars hadde gledet seg i flere uker til å besøke Slottet i Oslo.
En: Lars had been looking forward to visiting the Castle in Oslo for several weeks.

Nb: Han planla alt ned til minste detalj, og kledde seg i sin fineste dress for anledningen.
En: He planned everything down to the smallest detail, and dressed in his finest suit for the occasion.

Nb: Da dagen endelig kom, var han nervøs og spent.
En: When the day finally came, he was nervous and excited.

Nb: Han spaserte sakte forbi slottets murer da byen ble dekket i et tykt lag med is.
En: He strolled slowly past the castle walls as the city was covered in a thick layer of ice.

Nb: Lars forsøkte å være forsiktig, men plutselig glir han og faller på det iskalde fortauet.
En: Lars tried to be careful, but suddenly he slips and falls on the icy pavement.

Nb: Skjelvende og forvirret, Lars prøvde å ta seg opp og bukke samtidig.
En: Trembling and confused, Lars tried to stand up and bow at the same time.

Nb: Det var akkurat da kongen ankom, hans kongelige høyhet kom ut av bilen og så rett på Lars.
En: It was just as the king arrived, his royal highness got out of the car and looked straight at Lars.

Nb: Lars kunne se fra ansiktsuttrykket at Kongen var overrasket over det som hadde skjedd.
En: Lars could see from the expression on his face that the King was surprised by what had happened.

Nb: "Er du ok?"
En: "Are you okay?"

Nb: spurte kongen bekymret.
En: asked the king worriedly.

Nb: "Ja, ja, jeg er fint," svarte Lars, fortsatt på gulvet.
En: "Yes, yes, I'm fine," replied Lars, still on the floor.

Nb: Han rødmet og følte seg flau, og kongen så på ham med et lurt smil som om han visste hva som hadde skjedd.
En: He blushed and felt embarrassed, and the king looked at him with a sly smile as if he knew what had happened.

Nb: "Kom la meg hjelpe deg opp," sa kongen og rakte ut hånden sin.
En: "Come let me help you up," said the king, holding out his hand.

Nb: Lars tok imot hånden og reiste seg opp og bøyd for Kongen, men slappet ikke av før han ble kontaktet av ambulansen og fikk sjekket at det ikke var noen skade på kroppen.
En: Lars accepted the hand and stood up and bowed to the King, but did not relax until he was contacted by the ambulance and checked that there was no damage to the body.

Nb: Som Lars reiste seg opp, kunne han kjenne kongens positivitet og vennlighet varmer opp hans forfrossne kropp og sjel.
En: As Lars stood up, he could feel the king's positivity and kindness warming his frozen body and soul.

Nb: Han opplevde en følelse av lettelse som han ikke engang visste at han trengte.
En: He experienced a sense of relief that he didn't even know he needed.

Nb: På vei hjem følte Lars seg veldig lykkelig, selv om han hadde blitt lett latterliggjort av kongen.
En: On the way home, Lars felt very happy, even though he had been easily ridiculed by the king.

Nb: Han følte seg som en del av det kongelige samfunnet på en eller annen måte.
En: He felt like a part of royal society somehow.

Nb: Han visste at han aldri ville glemme dette øyeblikket, selv om han aldri hadde sett kongen igjen eller besøkt Slottet på en stund.
En: He knew he would never forget this moment, even though he had never seen the King again or visited the Castle for a while.

Nb: Det var en dag han alltid ville huske.
En: It was a day he would always remember.