Nb: Huset til Lars, Ingrid og Astrid var alltid fylt med lys om sommeren.
En: The house of Lars, Ingrid, and Astrid was always filled with light in the summer.

Nb: Solen skinte gjennom de store vinduene i stuen og køkkenet.
En: The sun shone through the large windows in the living room and kitchen.

Nb: Med en blanding av moderne og tradisjonelle norske elementer føltes hjemmet både koselig og romslig.
En: With a mix of modern and traditional Norwegian elements, the home felt both cozy and spacious.

Nb: Sent en kveld, dagen før skolestart, satt Lars på rommet sitt.
En: Late one evening, the day before the start of the school year, Lars sat in his room.

Nb: Han stirret på bøker og papirer som lå spredt utover pulten.
En: He stared at the books and papers scattered across his desk.

Nb: "Hvordan skal jeg klare dette året?"
En: "How am I going to manage this year?"

Nb: tenkte han.
En: he thought.

Nb: Han var siste års elev på videregående, og alle forventet mye av ham.
En: He was in his final year of high school, and everyone expected a lot from him.

Nb: Nede i stuen satt Ingrid og Astrid og snakket om den nye skolen.
En: Downstairs in the living room, Ingrid and Astrid were talking about the new school.

Nb: Ingrid skulle begynne på ungdomsskolen og var nervøs.
En: Ingrid was about to start middle school and was nervous.

Nb: "Jeg er redd jeg ikke får noen venner," sa Ingrid stille.
En: "I’m afraid I won’t make any friends," Ingrid said quietly.

Nb: Astrid klappet henne på ryggen.
En: Astrid patted her on the back.

Nb: "Du er så snill, Ingrid.
En: "You are so kind, Ingrid.

Nb: Du vil finne mange nye venner."
En: You will make many new friends."

Nb: Men Astrid kunne ikke skjule sin egen bekymring.
En: But Astrid couldn't hide her own worries.

Nb: Hun ønsket det beste for barna sine, men frykten for at noe skulle gå galt, lå tungt i hennes hjerte.
En: She wanted the best for her children, but the fear that something might go wrong weighed heavily on her heart.

Nb: "Må alt være perfekt?"
En: "Does everything have to be perfect?"

Nb: tenkte hun.
En: she thought.

Nb: Noen minutter senere kom Lars ned fra rommet sitt.
En: A few minutes later, Lars came down from his room.

Nb: "Mamma, vi må snakke," sa han bestemt.
En: "Mom, we need to talk," he said firmly.

Nb: Astrid så på ham og så alvor i øynene hans.
En: Astrid looked at him and saw the seriousness in his eyes.

Nb: De satte seg ved kjøkkenbordet, og Ingrid fulgte tett etter.
En: They sat at the kitchen table, and Ingrid followed closely after.

Nb: "Jeg føler et stort press," begynte Lars.
En: "I feel a lot of pressure," Lars began.

Nb: "Jeg vet at du vil at jeg skal gjøre det bra, men jeg er så stresset.
En: "I know you want me to do well, but I am so stressed.

Nb: Jeg vil finne min egen vei."
En: I want to find my own path."

Nb: Astrid ble stille.
En: Astrid fell silent.

Nb: Hun visste at Lars hadde rett.
En: She knew Lars was right.

Nb: Hun trakk pusten dypt og så på sønnen sin.
En: She took a deep breath and looked at her son.

Nb: "Jeg er så lei meg, Lars," sa hun mykt.
En: "I am so sorry, Lars," she said softly.

Nb: "Jeg vil være mer støttende.
En: "I want to be more supportive.

Nb: Jeg lover."
En: I promise."

Nb: En tåre trillet nedover kinnet hennes.
En: A tear rolled down her cheek.

Nb: Lars kjente lettelse.
En: Lars felt relieved.

Nb: Ingrid så på samtalen og følte motet vokse i henne.
En: Ingrid watched the conversation and felt courage grow within her.

Nb: Hvis Lars kunne være ærlig, kunne hun også.
En: If Lars could be honest, she could too.

Nb: Neste morgen, på vei til den nye skolen, kjente hun både nervøsitet og spenning.
En: The next morning, on the way to her new school, she felt both nervousness and excitement.

Nb: Da hun kom til skolen, så hun en gruppe jenter som satt og lo.
En: When she arrived at school, she saw a group of girls sitting and laughing.

Nb: Med sterk besluttsomhet gikk hun bort til dem.
En: With strong determination, she approached them.

Nb: "Hei, jeg heter Ingrid," sa hun.
En: "Hi, my name is Ingrid," she said.

Nb: Jentene smilte og svarte vennlig.
En: The girls smiled and responded kindly.

Nb: "Bli med oss, Ingrid!"
En: "Join us, Ingrid!"

Nb: Den kvelden samlet familien seg ved middagsbordet.
En: That evening, the family gathered around the dinner table.

Nb: Lars og Ingrid delte sine historier om dagen.
En: Lars and Ingrid shared their stories about the day.

Nb: Lars følte seg lettere, og Ingrid smilte mer selvsikkert enn noen gang før.
En: Lars felt lighter, and Ingrid smiled more confidently than ever before.

Nb: Astrid så på barna sine med stolthet.
En: Astrid looked at her children with pride.

Nb: Hun visste at hun hadde mye å lære, men hun var klar til å støtte dem på deres egne veier.
En: She knew she had much to learn, but she was ready to support them on their own paths.

Nb: "Vi klarer dette sammen," sa hun stille, full av håp.
En: "We can do this together," she said quietly, full of hope.

Nb: Og slik begynte et nytt skoleår for Lars og Ingrid, fylt med nye utfordringer og nye muligheter, men også med nyvunnet styrke og forståelse.
En: And so began a new school year for Lars and Ingrid, filled with new challenges and new opportunities, but also with newfound strength and understanding.