In this episode, we'll join Sofie as she finds peace by the fjord and takes courageous steps to mend her strained family relationships.
Nb: Sola skinte varmt over Sognefjord, og bølgene glitret som små diamanter.
En: The sun shone warmly over the Sognefjord, and the waves glittered like tiny diamonds.
Nb: Sofie stod på brygga foran familiehytta.
En: Sofie stood on the pier in front of the family cabin.
Nb: Hun pustet dypt inn og kjente den rene, friske lufta fylle lungene hennes.
En: She took a deep breath, feeling the clean, fresh air fill her lungs.
Nb: Det var sommer, og hun hadde reist fra byen for å finne litt ro.
En: It was summer, and she had traveled from the city to find some peace.
Nb: Hytta lå idyllisk til ved vannkanten, omringet av grønnkledde fjell.
En: The cabin was idyllically situated by the water's edge, surrounded by green-clad mountains.
Nb: Fuglene kvitret i trærne, og vinden raslet forsiktig i bladene.
En: The birds chirped in the trees, and the wind gently rustled the leaves.
Nb: Sofie elsket dette stedet, men nå føltes alt annerledes.
En: Sofie loved this place, but now everything felt different.
Nb: Familien hennes har vært splittet de siste årene.
En: Her family had been divided in recent years.
Nb: Krangler og misforståelser hadde skapt en avstand mellom dem.
En: Arguments and misunderstandings had created a distance between them.
Nb: Sofie visste at hun trengte denne tiden alene for å tenke og filtrere følelsene sine.
En: Sofie knew she needed this time alone to think and filter her feelings.
Nb: Men tankene på familiens forventninger og de uløste problemene gnagde konstant i hodet hennes.
En: But thoughts of her family’s expectations and the unresolved issues constantly gnawed at her mind.
Nb: Hun klarte ikke å slappe av helt.
En: She couldn’t fully relax.
Nb: En ettermiddag satt Sofie ved vannkanten og stirret ut over fjorden.
En: One afternoon, Sofie sat by the water's edge, staring out over the fjord.
Nb: Hun tok fram telefonen og kikket på kontaktlista.
En: She took out her phone and glanced at her contacts.
Nb: Blikket hennes stoppet på navnet til søsteren, Anna.
En: Her gaze stopped at her sister's name, Anna.
Nb: De hadde knapt snakket på mange måneder.
En: They had barely spoken in months.
Nb: Sofie følte en voksende klump i halsen.
En: Sofie felt a growing lump in her throat.
Nb: Kanskje det var på tide å ta en samtale, selv om det ville være vanskelig.
En: Maybe it was time to have a conversation, even though it would be difficult.
Nb: Sofie nølte, men trykket til slutt på ring-knappen.
En: Sofie hesitated but eventually pressed the call button.
Nb: Hjertet hennes banket raskt mens den ringte.
En: Her heart raced as it rang.
Nb: Etter noen minutter svarte Anna.
En: After a few moments, Anna answered.
Nb: "Sofie?"
En: "Sofie?"
Nb: Annas stemme var nølende.
En: Anna’s voice was hesitant.
Nb: "Hei, Anna," sa Sofie rolig.
En: "Hi, Anna," Sofie said calmly.
Nb: "Hvordan har du det?"
En: "How are you?"
Nb: De startet med småprat, men Sofie visste hva hun måtte gjøre.
En: They started with small talk, but Sofie knew what she had to do.
Nb: Hun måtte konfrontere følelsene sine.
En: She had to confront her feelings.
Nb: "Jeg har savnet deg," sa hun.
En: "I’ve missed you," she said.
Nb: "Jeg føler at vi har glidd fra hverandre, og det gjør vondt."
En: "I feel like we’ve drifted apart, and it hurts."
Nb: Det ble stille i andre enden.
En: There was silence on the other end.
Nb: Sofie kjente tårene presse på.
En: Sofie felt tears pressing on.
Nb: Så hørte hun Anna sukke.
En: Then she heard Anna sigh.
Nb: "Jeg vet," sa Anna til slutt.
En: "I know," Anna finally said.
Nb: "Jeg har også savnet deg.
En: "I’ve missed you too.
Nb: Det har vært vanskelig."
En: It’s been hard."
Nb: Samtalen ble raskt følelsesladet.
En: The conversation quickly became emotional.
Nb: De snakket om de gamle sårene, misforståelsene og forventningene som hadde ført til avstanden.
En: They talked about the old wounds, misunderstandings, and expectations that had led to the distance.
Nb: Tårer ble felt, og stemmene deres skjelvet.
En: Tears were shed, and their voices trembled.
Nb: Men midt i alt oppdaget de noe viktig.
En: But amidst it all, they discovered something important.
Nb: De hadde begge vært såret, men de ville begge reparere forholdet.
En: Both had been hurt, but both wanted to repair the relationship.
Nb: De innså at de trengte hverandre.
En: They realized they needed each other.
Nb: "Kan vi møtes?"
En: "Can we meet?"
Nb: spurte Anna forsiktig.
En: Anna asked cautiously.
Nb: "Jeg vil gjerne snakke mer og finne ut av ting."
En: "I’d like to talk more and figure things out."
Nb: "Ja, det vil jeg også," svarte Sofie med en lettelse i stemmen.
En: "Yes, I’d like that too," Sofie replied with a sense of relief in her voice.
Nb: "Vi tar det ett skritt av gangen."
En: "We’ll take it one step at a time."
Nb: De avsluttet samtalen med et løfte om å møtes snart.
En: They ended the conversation with a promise to meet soon.
Nb: Sofie ble sittende igjen ved fjorden, men nå føltes luften lettere.
En: Sofie remained by the fjord, but now the air felt lighter.
Nb: Hun hadde tatt et viktig skritt mot å helbrede familien.
En: She had taken an important step toward healing her family.
Nb: Nå kunne hun nyte resten av sommeren ved Sognefjord med et nytt håp i hjertet.
En: Now she could enjoy the rest of the summer at Sognefjord with new hope in her heart.
Nb: Hun følte seg sterkere og mer målrettet.
En: She felt stronger and more determined.
Nb: Familien betydde alt for henne, og hun var klar for å jobbe for å gjenopprette båndene de en gang hadde.
En: Family meant everything to her, and she was ready to work to restore the bonds they once had.
Nb: Fra denne roen ved fjorden, så framtiden lysere ut enn på lenge.
En: From this calm by the fjord, the future looked brighter than it had in a long time.